Hege Tunaal

Vokalist, musiker, skuespiller og pedagog



Jeg har noe på hjertet og håper låtene mine kan være som ildfluer,
der de lyser og blinker i mørket...

”Dersom jeg berører noen og skaper gjenkjennelse og gjenklang, da har jeg oppnådd det jeg vil” sier Hege Tunaal, som har arbeidet med tekst og tone gjennom en lang karriere, og er anerkjent for sin evne til å tolke viser med en personlig og karakteristisk innlevelse. For det er som visesanger hun er mest kjent for folk flest, selv om Hege Tunaal har undervist i sang ved Statens Teaterhøgskole i over 25 år, og kan vise til en solid skolering fra både Musikkonservatoriet, Musikkhøgskolen og Dramatiska Scenskolan i Stockholm. De siste par årene har hun også vært beskjeftiget med rollen som fjeldfuglen i Grusomhetens Teaters dristige uroppsetning av Ibsens ufullførte operalibretto ”Fjeldfuglen” fra 1859. Librettoen sies å være inspirert av det gamle sagnet om jenta fra gården Birkehaug, kalt Jostedalsrypa, fordi hun, ifølge sagnet, var den eneste fra dalen som overlevde svartedauden. Etter at pesten hadde herjet seg ferdig, ble jenta funnet av bygdefolket – utviklet til en liten fjellfugl.

Et nærmere blikk på Hege Tunaals merittliste, avslører en overraskende bredde i antall lyrikere og tonesettere hun har tolket i årenes løp. I fremste rekke finner vi komponistene Geirr Tveitt, Hartvig Kiran, Violeta Parra, Mikis Theodorakis, Bertolt Brecht og Ketil Bjørnstad. For dere som er opptatt av kvinnelige lyrikere, har jeg lyst til å trekke fram albumet ”Roser og Tistler” (Polydor) fra kvinneåret 1975. Her synger Hege Tunaal utelukkende tekster av kvinnelige forfattere som Karin Boye, Astrid Tollefsen og Inger Hagerup.

Etter mange år, opptatt med å tolke andres visemateriale, tar Hege skrittet ut som plateartist med egne tekster og melodier i 2003. Albumet ”Ildfluer” (Pan) er hennes 10. plateutgivelse, og inneholder til dels svært personlige tekster innrammet av et jazzslentrende univers.